I sitt innlegg sa NMF-leder Peter Chr. Lehne at det går an å redusere sykefravær og uførepensjoneringer på muskel- og skjelettområdet gjennom tidlig, aktiv relevant behandling og tverrfaglig samarbeid.
Naturlig startpunkt
– Primærhelsetjenesten i kommunene er sentral i denne sammenhengen. Der jobber fastleger, som er tungt belastet, fysioterapeuter og manuellterapeuter. Disse gruppene har regulerte priser, felles egenandelstak og samarbeider regelmessig. Manuellterapeuter legger vekt på tidlig intervensjon, og har de samme fullmaktene som leger på muskel- og skjelettområdet. Det innebærer at vi kan sykmelde, henvise til spesialisthelsetjeneste for utredning og behandling, og rekvirere bildediagnostikk. Disse fullmaktene er manuellterapeuter tildelt som følge av sin lange utdanning og spesialkompetanse på dette fagfeltet. Manuellterapeuter kan derfor avlaste fastlegene på det området hvor de har størst arbeidsbelastning, nemlig muskel og skjelettområdet, sa Lehne.
NMF-lederen pekte på at pasientene kan gå direkte til manuellterapeut uten henvisning. For mange pasienter er manuellterapeuter et naturlig startpunkt.
– Men alt for mange pasienter er ukjent med denne muligheten til å få en fullverdig utredning og behandling, og tror at man først må gå til fastlege for å få henvisning. Det er beklagelig fordi det ofte forsinker aktiv behandling, og i tillegg belaster fastlegene unødig.
Han ba komiteen legge inn en merknad om en mer målrettet og bedre bruk av manuellterapeuter på muskel- og skjelettområdet.
Politikerne spurte
Morten Wold fra Fremskrittspartiet ba NMF forklare hva som er forskjellen på en manuellterapeut og fysioterapeut, da dette ikke var klart for ham som «legmann». Ha ba også om NMFs tanker rundt hvordan man bedre kan utnytte den ressursen som manuellterapeuter utgjør i den kommunale helsetjenesten.
– Manuellterapeuter har masterutdanning, og vi har kompetanse og verktøy til selvstendig å diagnostisere og behandle pasienter med muskel- og skjelettsykdommer. Vi har fullmakt til å henvise til spesialisthelsetjeneste for utredning og behandling. Det er en viktig forskjell, sa Lehne.
Når det gjelder hva som kan gjøres for å utnytte ressursene bedre, poengterte han at stikkordet er informasjon – tydelig informasjon.
– Myndighetene kan for eksempel begynne med å beskrive manuellterapeuters rolle i primærhelsetjenesten i sentrale dokumenter. I Primærhelsetjenestemeldinga nevnes ikke vår rolle i det hele tatt. Fordi vår rolle er vesensforskjellig fra fysioterapeutens rolle, må manuellterapeuter få en særskilt autorisasjon. Det vil gi myndighetene et mye bedre styringsverktøy og pasientene et enklere valg.
Seher Aydar fra Rødt viste til at i østlandsområdet er det lange køer for de som ønsker å oppsøke manuellterapeut.
– Hvilke tanker har dere om tiltak som kunne ha fungert for å få ned disse ventelistene? spurte hun.
– Som forening har vi gjort mye for å få medlemmene til å ta inn pasienter raskt til vurdering. Men det er klart at også myndighetene kan regulere dette. Vi har en fysioterapiforskrift – men det kunne ha vært en manuellterapeutforskrift på samme måte som man har en fastlegeforskrift som sier at manuellterapeuten skal være tilgjengelig innen en viss tid, svarte Lehne.
Han viste også til at utdanningskapasiteten ved masterstudiet i manuellterapi også er altfor dårlig.
– Bare 24 studenter tas opp annethvert år. Hvis man gjorde noe med den, vil det også være veldig bra for å få ned ventetiden, sa Lehne.
Videoklipp fra budsjetthøringen i Helse- og omsorgskomiteen 28. oktober 2021
Spørsmål fra Morten Wold (FrP) og NMFs svar, se her...
Spørsmål fra Seher Aydar (Rødt) og NMFs svar, se her...
