Fastsetting av den økonomiske rammen for oppgjøret
Først fremforhandles det en økonomisk ramme for oppgjøret. I denne delen av forhandlingene tar man utgangspunkt i inntekts- og kostnadsutviklingen i samfunnet. De forhandlingsberettigede organisasjonene, NMF, NFF og PFF er samstemte i arbeidet med å forhandle frem en størst mulig ramme, altså et høyest mulig beløp til fordeling på takstene.
Til hjelp i dette arbeidet brukes en beregningsmodell som inneholder en inntektskomponent og en kostnadskomponent. I år ble det lagt til grunn en inntektskomponent på 2,7 % og en kostnadskomponent på 3,75 %. Justert for såkalt «overheng», måtte takstene etter dette økes med 4,8 % i perioden 1. juli 2021-30. juni 2022 for å oppnå denne veksten i inntekt og kostnader.
Fordeling av den økonomiske rammen
I andre runde av forhandlingene skal rammen fordeles. Partene har nøyaktig oversikt over hvilke behandlergrupper som benytter de ulike takstene. Kroneøkningen på de ulike takstene avgjør derfor hva de ulike behandlergruppene kan forvente av inntektsutvikling.
Staten har delt opp avtaleterapeutene i fire praksistyper: Allmennfysioterapeut, manuellterapeut, psykomotorisk fysioterapeut og utdanningskandidat. NMF krevde at manuellterapeutenes takster denne gang skulle prioriteres. NFF krevde at midler skulle flyttes fra manuellterapeutenes over til allmennfysioterapeutenes takster. Dersom én av gruppene i år fikk mindre enn 4,8 % økning, innebærer dette en realinntektsnedgang for praksistypen.
I forkant forhandlingene uttalte NFF-leder Gerty Lund til Fysioterapeuten at «Alle skal få»[1] samtidig som «generalistene» skulle få 80 % av rammen.[2] NMFs analyse viste at dette ikke var mulig uten at det ga manuellterapeuter en stor realinntektsnedgang, og ba NFF trekke kravet.
NFF er i etterkant av takstforhandlingene svært misfornøyde med utfallet, selv om det til en viss grad var i tråd med eget krav. Overfor Fysioterapeuten[3] stadfester Helse- og omsorgsdepartementet at
«Generalistene (allmennfysioterapeutene, vår anm.) fikk mest, men ikke så mye som NFF hadde krevd. Allmennfysioterapeutene fikk 5 prosent av rammetillegget, fysioterapeuter med tilleggskompetanse i psykomotorisk fysioterapi 4,9 prosent og manuellterapeutene fikk 4,3 prosent».
Sitatet fra staten dokumenterer at NFF krevde at enda mer penger skulle flyttes fra manuellterapeutenes takster til fysioterapeuter. Dette forslaget lå på bordet, men ble stoppet av NMF og LO. Dette er bakgrunnen for at NFF er i «harnisk»[4]. NMF på sin side beklager på det sterkeste at NFF vedvarende angriper manuellterapeutenes takster og inntektsmuligheter.
Det er åpenbart at uten NMF i takstforhandlingene ville manuellterapeuter fått en mye større reallønnsnedgang. Dette ville verken tjene pasientene eller fagutviklingen.
Noter
