Minneord over Grethe Fostervold

En kjær og god kollega er gått bort. Grethe Fostervold døde 7 januar etter lengre tids sykdom. Men vi minner henne ikke gjennom sykdom. 

For oss var hun alt annet. Hun var en foregangskvinne i vårt miljø, en tøff og markant figur gjennom et langt yrkesaktiv liv. Grethe gjorde en forskjell, hun ble lagt merke til. Hun hadde selvtillit og styrke til å stå opp for faget, hun hadde en tydelig stemme hvis hun mente det var nødvendig, og det var det ofte. 

I manuellterapimiljøet var hun tidlig ute med å ta ansvar. I et ellers mannsdominert miljø ble hun tidlig veileder for yngre kolleger som skulle utdanne seg til å bli manuellterapeut. Hun var uredd og trygg, og ikke redd for å stille krav. Hun var med på å  arrangerte kurs og fagseminarer, som for eksempel IFOMT på Lillehammer i 1994 – engasjert som alltid. Hun var også spesialist i idrettsmedisin.

Hun var opptatt av faget og deltok i arbeid med nye retningslinjer, bl.a. for journalskriving.  

I hele sitt yrkesaktive liv var hun fagpolitisk engasjert, og deltok aktivt for å fremme viktige saker for manuellterapi. Egen autorisasjon for manuellterapeuter var en slik sak. 

Hun var også nyskapende og nytenkende. Som en av de første startet hun opp opp konsulentpraksis i manuellterapi på det digitale nettstedet Corpus. 

I godt voksen alder ble Grethe brått syk og endte opp i rullestol. Enhver kan tenke seg at dette var traumatisk og uvirkelig, også for Grethe. Men hun var ikke typen som kastet inn håndkleet for det. Hun fortsatte å se muligheter der vi andre ville sett begrensninger. Hun fortsatte sin kliniske praksis, fikk tilpasset arbeidsplassen, fortsatte som veileder for manuellterapistudenter, fortsatt med Corpus. Dette var ingen enkel utfordring, det var mange hindringer på veien. Det krevde sin kvinne! Hun ga aldri opp. Og hun mistet aldri sitt engasjement for faget, fagmiljøet, fagpolitikke. Hun møtte jevnlig opp på årsmøteseminarene så lenge hun var i arbeid. Og hun har mange venner i miljøet som i dag sørger over tapet av Grethe.

Grethe hadde en egen evne til å fokusere på andre ting enn seg selv. Og hun var svært god med relasjoner. Hun var familiekjær og snakket stolt om den fine familien sin. Hun hadde gode relasjoner til hjemmetjenesten og alle andre helsefagarbeidere hun møtte på sin vei. Hennes humor og grunnleggende appetitt på livet førte til mye moro. 

Vår nye nasjonalpoet Jon Fosse skrev om de Usynlige hendene

«USYNLEGE HENDER 

usynlege hender leier oss rundt omkring ingen ser hendene ingen veit om dei men utan desse hender ville dei svarte taka i hjarta våre drive oss ned i ein tampande uro der vi står og ikkje kan sjå Det er desse usynlege hender som legg sin stille musikk inn i oss som eit lyftande sug inn mot den stilla ...»

Grethe var selv en del av de usynlige hendene, der hun støttet og pushet kolleger og venner, og hun fikk selv hjelp og nytte av disse i sine siste leveår.

Vi lyser fred over Grethes Fostervolds minne. 

Agnes C. Mordt og Ingebjørg Hoftaniska

Grethe Fostervold bisettes fra Sauherad kirke 17. januar kl. 13, se her...