NFFs evige kamp

Patrick Jensen og Lisette Engh tilslører realitetene når de hevder at «det ikke medfører riktighet» at NFF ville redusere A8-takstene ved årets takstforhandlinger og at NFF arbeider for at både manuellterapeuter og fysioterapeuter «skal ha en god inntektsutvikling» (se her…). I år som i fjor og årene før, gikk NFF inn for at manuellterapeutenes takster ikke skulle få det prosentvise påslaget som er nødvendig for at takstene skal utvikle seg tilsvarende andre grupper.

I 2005, samme år som Stortinget vedtok at manuellterapeuter skulle få permanent sykmeldingsadgang og henvisningsfullmakter, godtok NFF en betydelig inntektsnedgang for manuellterapeutene ved at A8-takstene og øvelsestakstene ikke lengre kunne kombineres. Dette skapte forbitrelse blant manuellterapeutene og var en viktig årsak til at Norsk Manuellterapeutforening ble stiftet i 2006. NMF organiserte etter kort tid hovedtyngden av landets manuellterapeuter, og fikk i 2012 selv adgang til takstforhandlingene. Etter dette har NMF på nært hold kunnet erfare hvordan NFF systematisk arbeider for å prioritere ordinære fysioterapitakster til fortrengsel for manuellterapitakster. At NFF arbeider for gode takster for fysioterapeuter kan vi skjønne, men NMF aksepterer ikke at det skal gå på direkte bekostning av vår yrkesgruppe. Da sier vi i fra!  

Jensen/Engh bekrefter i sitt innlegg at dersom alle grupper skulle ha «vekst i realinntekt», måtte staten/KS ha stilt ekstra midler til rådighet utenfor den økonomiske rammen. Forhandlingsmodellen partene forholder seg til inneholder imidlertid ikke noen post for midler utenfor rammen. Bare Stortinget kan bevilge slike midler. Det ble ikke gjort i årets statsbudsjett. Bare én gang de siste 25 årene har Stortinget bevilget ekstra midler til takstforhandlingene. Det var i 2016, og midlene var øremerket innføring av Helsenett. Forhandlingsmodellen skal gi avtaleterapeutene en prosentvis inntekts- og kostnadsutvikling som er i tråd med frontfaget og kostnadsindeksene. Når NFF likevel insisterer på at fysioterapeutenes og manuellterapeutenes takster skal «harmoniseres», betyr det at det manuellterapitakstene må svekkes for å styrke fysioterapi-gruppenes takster.

En gjennomgang av takstkravene de siste syv årene dokumenterer NFFs nedprioritering av manuellterapeutenes takster. Gjennomgangsmelodien er at manuellterapeutenes takster er for høye målt mot andre grupper. Dette skaper bekymring i NFF fordi forholdet visstnok får fysioterapeuter til å ønske seg manuellterapi-utdanning. Ja, tenk dét! Det synes ikke å slå NFF at mange fysioterapeuter søker seg til manuellterapiutdanningen fordi det gir dem som yrkesutøvere bedre kompetanse og verktøy til å behandle muskel- og skjelettpasienter.  

Tidslinjen nedenfor inneholder sitater fra NFFs offentlige takstkrav de siste årene.

I en ensidig protokolltilførsel ved årets forhandlinger skriver NFF at det er behov for en arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for harmonisering av kompetansetakstene A2k, A8 og A9. Ingenting tyder altså på at NFF har tenkt å slippe målet om «harmonisering» av takster i fremtiden. Manuellterapeuter som vil arbeide for at yrkesgruppens skal ha en inntektsutvikling på linje med andre grupper, bør derfor finne seg andre allierte enn NFF.

Hans Olav Velle, generalsekretær NMF
Svein Erik Henne, styremedlem NMF