w

Enige om ny IA-avtale

Partene i arbeidslivet og regjeringen er enige om ny IA-avtale. Avtalen gjelder 2019-2022.

21.12.201816:37 Espen Mathisen

Vi har hatt avtale om inkluderende arbeidsliv, IA-avtale, i Norge siden 2001. Ingen av de tidligere avtalene har vært helt like, men endringene er større denne gangen. Avtalen ble signert 18. desember, og gjelder fra 01.01.2019 til 31.12 2022.

– LO er fornøyd med at arbeidslivets parter har kommet til enighet om en ny IA-avtale for de neste fire årene. Dermed sikrer vi full lønn under sykdom, samtidig som vi videreutvikler virkemidlene for å få sykefraværet nedover, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (bildet).

Målene med ny IA-avtale
I den nye avtalen er partene enige om to nasjonale mål:

  • sykefraværet skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018
  • frafallet skal reduseres.

For å bedre nasjonal måloppnåelse skal innsatsen målrettes mot bransjer og sektorer som har potensial for redusert sykefravær. Det skal settes egne mål for prioriterte bransjer. Den nye avtalen skal gjelde for hele arbeidslivet. Avtalen legger stor vekt på partenes felles innsats på arbeidsplassen.

  • Etablere en ny arbeidsmiljøsatsing med vekt på kunnskapsutvikling, formidling og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid.
  • Hele arbeidslivet får tilgang på arbeidslivssentrenes ressurser. NAV Arbeidslivssenter og den enkelte virksomhet får også større handlingsrom til selv å bestemme hvordan de vil samarbeide.
  • Målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall gjennom bransjeprogrammer.
  • Forsøk med kompetansetiltak for langtidssykmeldte som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver.
  • Virksomheter som i dag har utvidet egenmelding kan og bør fortsette med det. I avtalen oppfordres virksomheter som i dag ikke har utvidet egenmelding til å vurdere dette. Det blir også foreslått at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte.

Sykefraværarbeid
Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i avtaleperioden, det vil si de neste fire årene, med mindre partene blir enige om noe annet. Men det presiseres i avtalen at partene likevel kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn.

Som støtte til legers sykmeldingsarbeid skal det utarbeides en ny kursmodul om sykmeldingsarbeid i SKIL – Senter for kvalitet i legekontor. Kursmodulene utvikles av SKIL med partene og myndighetene i en referansegruppe, og skal bygge på eksisterende faglige støtteverktøy for sykmelder. 

Den nye IA-avtalen sier at ordningen med utvidet rett til egenmelding har vært et godt og hensiktsmessig virkemiddel for å fremme dialog på arbeidsplassen og avlaste helsevesenet med hensyn til oppfølging av korttidssykefravær.  Partene i IA-avtalen foreslår derfor at muligheten til å avtale utvidet rett til egenmelding presiseres i folketrygdloven. Det foreslås videre at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte. Dette vil medføre at flere arbeidstakere enn i dag kan få mulighet til utvidet egenmelding.

Organisasjonene både på arbeidsgiver og arbeidstakersiden oppfordrer tidligere IA-virksomheter til å videreføre ordningen med utvidet rett til egenmelding. De oppfordrer også virksomheter som ikke tidligere har hatt utvidet egenmelding, til å vurdere denne ordningen.

Partene og myndighetene vil ha oppmerksomhet rundt den lovfestede sykefraværsoppfølgingen og følge med på ny kunnskap og informasjon på området. Utviklingen av nye, digitale tjenester innenfor sykefraværsoppfølgingen gir bedre muligheter til å utnytte fleksibiliteten i dagens regelverk og å målrette innsatsen. Avtalepartene er opptatt av at fleksibiliteten i dagens regelverk utnyttes best mulig for å sikre en målrettet innsats mot lange og/eller hyppig gjentagende sykefravær. Dette krever bl.a. at virksomhetene har god oversikt over den enkelte ansattes sykefravær og tar initiativ til tidlig dialogmøte 2 og dialogmøte 3 når dette er hensiktsmessig. Arbeids- og velferdsetaten skal sikre at slike møter avholdes når arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder ber om dette. I tilfeller hvor bedriftsintern tilrettelegging ikke fører frem, skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves så tidlig som mulig.