– Vi må være med når toget går

Dato: 31.10.2017

Manuellterapi må være med når myndighetene satser flere titalls millioner på masterutdanning av muskel- og skjelettbehandlere. Hopper vi ikke på toget nå, risikerer vi å bli stå igjen på perrongen mens kiropraktorene stikker av med alle utdanningsmillionene.

Av manuellterapeut/siviløkonom Hans Olav Velle

Stortinget erkjenner behovet for flere høyt utdannede muskel- og skjelettbehandlere. I innværende års statsbudsjett bad Stortingets utdanningskomite regjeringen arbeide for femårig masterutdanning i manuellterapi og kiropraktikk.  Et slikt femårig grunnstudium i muskel- og skjelettsystemet vil tildeles betydelige ressurser til forskning og fagutvikling. Fagmiljøet rundt en slik utdanning vil bli toneangivende nasjonalt. Universitetet har tidligere anslått at et femårig kiropraktorstudium vil kreve et årsbudsjett på cirka 70 millioner. Dette står i sterk kontrast til den eksisterende manuellterapiutdanningen ved Universitetet i Bergen. Denne påbygningsmasteren drives med svært knappe ressurser. Da studiet ble etablert i 2005 anslo Medisinsk fakultet i Bergen at de trengte 1,7 millioner ekstra i året. Den ble reddet fra nedleggelse i tolvte time i 2008. I dag, 12 år etter, drives manuellterapiutdanningen innenfor samme rammer og uten eget budsjett. Det sier seg selv at de ressursene manuellterapistudiet mottar – i størrelsesorden 2,5% av overføringene til et fremtidig kiropraktorstudium -  gjør det vanskelig å etablere et omfattende forsknings- og fagutviklingsmiljø innen manuellterapi. De eksisterende lave overføringene gjenspeiles også i et begrenset antall stipendiatstillinger og ditto lav vitenskapelig produksjon tilknyttet institusjonen.

Tiden er inne for å arbeide for en videreutvikling av dagens manuellterapiutdanning slik at dette blir en femårig master, i tråd med landsmøtevedtaket i NMF av mars 2017. Hvis ikke er det en reell risiko for at kiropraktorer tøffer avgårde med de økte midlene som settes av til å utdanne muskel- og skjelettbehandlere i Norge. Konsekvensen vil sannsynligvis være at nåværende manuellterapiutdanning i Bergen går en haltende og usikker fremtid i møte. I en situasjon hvor kiropraktorer alene etablerer en femårig masterutdanning i muskel- og skjelett vil manuellterapistudiet ikke lenger kunne kalles noen spydspiss innenfor muskel- og skjelettområdet. I verste fall kan dette true manuellterapistudiet i Bergens fremtidige eksistens.   

Kiropraktikk er ikke det samme som manuellterapi. Manuellterapi har sine røtter i fysioterapi. Dette innlegget har ikke til hensikt å så tvil omkring dette. Kiropraktorers og manuellterapeuters yrkesrolle på muskel- og skjelettfeltet ble imidlertid regulert i samme sak høsten 2005. Begge yrkesgrupper fikk lignende fullmakter som legene innen muskel- og skjelettområdet. Denne rollen gjør at yrkesgruppene kan avlaste en hardt presset fastlegestand. Spesielt gjelder dette manuellterapeutene som i hovedsak arbeider i den kommunale helsetjenesten. Dette er en utvikling som har vært positiv. Den bør videreutvikles og forsterkes.

Det vil etter mitt syn være opplagt mest riktig å samle ressurser fra både medisin, manuellterapi og kiropraktikk for å skape fremtidens muskel- og skjelettutdanninger. Profesjonsstrid bør legges til side. Det vil være betydelige synergier om både leger, kiropraktorer og manuellterapeuter har felles overordnede mål i femårige, men til dels forskjellige, utdanningsløp.  I en slik utdanningsmodell vil det, på grunn av manuellterapiens røtter i fysioterapi, være naturlig også å innpasse fysioterapiutdanning. Fysioterapeuter må kunne utdanne seg videre til å bli manuellterapeuter ved å supplere sin utdanning med emner de måtte mangle sammenlignet med studieplanen for manuellterapi.