Ny forskrift truer avtalepraksis

Dato: 04.07.2017

– Regjeringens forslag til forskrift vil bygge ned avtalebasert fysioterapi og manuellterapi. 

Norsk Manuellterapeutforening er svært kritisk til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til «Forskrift om funksjon og kvalitet i kommunale fysioterapitjenester».  

– Pålegg om å bruke avtaleterapeuter til å utføre oppgaver som best løses av kommunalt ansatte fysioterapeuter, er ikke fornuftig, sier NMFs leder Peter Chr. Lehne.

– Det ser ut som departementet tror at det er mye ledig kapasitet å ta av blant avtaleterapeuter, som kan brukes utenfor klinikkene. Det stemmer ikke. Det er tvert om fullt utnyttet kapasitet og lange ventelister på klinikkene. Dersom avtaleterapeutene i stedet skal dekke kommunenes behov for rehabilitering i institusjoner og hjemmebehandling, betyr det en drastisk nedbygging av den avtalebaserte fysioterapitjenesten slik vi kjenner den i dag. Det vil gå ut over pasientene, sier han.

Må utredes på nytt
Klinikkene i privat praksis er tilrettelagt med infrastruktur og behandlingsutstyr for å gi pasienter som oppsøker instituttene, optimal behandling.  De aller fleste klinikkene har, basert på sine foreliggende avtaler og den oppgavefordelingen kommunene selv har forutsatt, investert svært mye i både lokaler og utstyr. 

– Dersom denne infrastrukturen skulle bli stående ubrukt i deler av arbeidsuken, vil ikke ressursene bli fullt utnyttet. Det vil også ta uforholdsmessig mye tid fra avtaleterapeutenes kjernevirksomhet. Det er ufornuftig. I verste fall vil hele forutsetningen for investeringene falle bort, minner Lehne om.

Det er opplagt at de udekkete behovene heller må dekkes gjennom flere kommunale ansettelser.

Ingen kompetansekrav
Departementet skriver at forskriften skal ses i sammenheng med forslaget om direkte tilgang til fysioterapeut. Allikevel har man ikke stilt et eneste nytt krav til faglig påfyll. Det er oppsiktsvekkende, sier Lehne.

Han minner om at manuellterapeutene, som fra før av hadde mye mer omfattende utdanning, ble pålagt betydelig videreutdanning da de skulle begynne behandle pasienter uten henvisning i 2006. 

Epikriseplikt
I stedet for krav om kompetanse ønsker departementet å pålegge at fysioterapeutene alltid skal sende epikrise til fastlege, også når pasienten ikke er henvist.

– Vi er for at det skal sendes epikrise når det er nødvendig for oppfølging fra fastlegens side. Av takstbruksstatistikken ser vi også at det er nettopp manuellterapeutene som sender flest epikriser, og det helt frivillig.

Kravet om rutinemessig oversendelse av epikrise til fastlege ble vurdert av Stortinget i 2005, da manuellterapeuter og kiropraktorer fikk nye fullmakter i helsetjenesten. Den gang ble det konkludert med at det ikke var hensiktsmessig at manuellterapeuter og kiropraktorer rutinemessig skulle oversende epikriser. Det skulle gjøres ved behov.

– Vi har liten tro på at en slik epikriseplikt kommer til å føre til tryggere pasientbehandling. Tvert om vil det kunne føre til at fastlegenes oppmerksomhet svekkes rundt de tilfellene som faktisk må følges opp. For fysioterapeutene vil det utvilsomt gi økt byråkrati, som igjen vil gå ut over kapasiteten til å behandle pasienter.

– Hvis endringen også skal gjøres gjeldende for manuellterapeutene, vil dette innebære at man går bort fra en velfungerende ordning der manuellterapeutene selv vurderer behovet. Det vil også på en uheldig måte skape ulike regler mellom manuellterapeuter og kiropraktorer som er regulert i samme lovverk. Manuellterapeuter må derfor unntas epikriseplikt til fastlege.

 Les hele høringsuttalelsen fra NMF her…