Ny forskrift utfordrer avtalepraksisene

Dato: 14.09.2017

Les om ny forskrift som gjelder fra 1.1.2018. 

Det er gledelig at manuellterapeut-betegnelsen beholdes og at fagutvikling tillates. Ellers gir forskriften lite å glede seg over. 

Det sier NMF-leder Peter Chr Lehne om den nye forskriften «Funksjon og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale».

NMF-innspill tatt til følge
I utkastet til forskrift ble manuellterapeut omtalt som «fysioterapeut med videreutdanning i manuellterapi». I den endelige forskriften defineres manuellterapeut som terapeuter som er registrert i Helsepersonellregistret med manuellterapeutfullmaktene. Henvisnings- og sykmeldingsfullmaktene knyttes til manuellterapeuter, slik NMF ba om.

– Det er bra at departementet nok en gang holder fast på manuellterapeutbetegnelsen, slik at terminologien samsvarer med øvrig lov- og regelverk. Det vil redusere risikoen for misforståelser om hvem som har hvilke fullmakter.

Det er også viktig at det ikke er blitt noe av departementets opprinnelige forslag om at bare behandlingsformer som det er takst for, kan benyttes i avtaletiden.  

– En slik bestemmelse ville ha vært svært begrensende for fagutøvelsen. Skolemedisinske aksepterte metoder, som for eksempel ultralyddiagnostikk, og nyutviklede fysioterapimetoder, ville da ha blitt forbudt i avtaletiden.

I tråd med NMFs innspill har departementet endret ordlyden. Under punktet om «tjenestens innhold» heter det nå at «det ikke skal gis alternative behandlingsformer i avtaletiden, jf. § 2 i Lov om alternativ behandling».

– Dermed settes et klart skille mellom fysioterapi og manuellterapi på den ene siden og alternativ behandling på den andre. Samtidig tillates at det kan skje en fagutvikling i klinikkene.

Ingen ledig kapasitet
Departementet uttaler at hensikten med forskriften er å styrke kommunenes adgang til å regulere det kommunale fysioterapitilbudet. Det betyr blant annet at kommunene kan kreve endringer i terapeutenes praksisprofil, dersom tilbudene ikke samsvarer med kommunens prioriteringer.  Departementet argumenterer med at det er økt behov for behandling i pasientens hjem, barnehager, skoler eller andre lokaler, og at avtaleterapeuter kan brukes til å dekke dette.

Peter Chr. Lehne frykter forskriften vil føre til en svekkelse av avtalebasert fysioterapi og manuellterapi.

– Det er i dag ingen ledig kapasitet som kan brukes utenfor klinikkene. Normalsituasjonen er tvert om fullt utnyttet kapasitet og lange ventelister.

Lehne sier at utfordringen nå er å få til gode avtaler med KS og Oslo kommune om hvordan kommunene faktisk skal gjøre hensiktsmessig bruk av bestemmelsene i forskriften. 

Kompetansekrav
Den nye forskriften er koblet sammen med vedtaket om direkte tilgang til fysioterapeut som skal innføres 1. januar 2018.

Da pasientene fikk direkte tilgang til manuellterapeuter i 2006 ble det iverksatt omfattende tiltak for å styrke den diagnostiske kompetansen hos manuellterapeutene.

– Den nye forskriften stiller ikke nye krav til faglig påfyll for fysioterapeuter som nå skal kunne behandle pasienter uten henvisning.

Lehne understreker at kravene til diagnostisk kompetanse for manuellterapeuter består.

– Dette følger av lovsaken om utvidete fullmakter for manuellterapeuter og kiropraktorer.

Epikrise og informasjon til fastlege
Forskriften pålegger som hovedregel fysioterapeuter å sende epikrise til fastlege ved avsluttet behandling, også når pasientene ikke er henvist. NFF gikk i forbindelse med lovforslaget om direkte tilgang inn for epikriseplikt til fastlege for «å understreke fastlegens koordinerende ansvar for pasientene i kommunehelsetjenesten». NMF tok til orde for at manuellterapeuter selv kan vurdere når det er nødvendig å sende epikrise til fastlegen. Forskriften avklarer – slik den nå foreligger – ikke tydelig når det er «åpenbart unødvendig» å sende epikrise til fastlegen etter avsluttet behandling.

Informasjonsplikt for manuellterapeuter
Etter et innspill fra NFF i siste høringsrunde besluttet departementet også å ta inn en bestemmelse om at manuellterapeuter skal informere fastlegen når de henviser til spesialisthelsetjenesten.  Det stilles ikke krav om at oversending av slik informasjon skal skje med pasientens samtykke. Den nye forskriften endrer dermed manuellterapeuters forhold til fastlegen, uten at det foreligger noen som helst faglig begrunnelse for dette.

– Det er uforståelig at NFF og departementet går inn for dette uten å ta det opp med oss, sier Lehne.

Han mener informasjonsplikten skaper unødvendig byråkrati og er problematisk i forhold til taushetsplikten.

Manuellterapeutenes og kiropraktorenes epikrise- og informasjonsplikt ble nøye vurdert i 2005, og det ble konkludert med at rutinemessig oversendelse av pasientinformasjon til fastlege ikke er hensiktsmessig.

NMF støtter at det både skal skrives epikriser og sendes informasjon. Takstbruksundersøkelsene viser også at manuellterapeutene utløser epikrisetaksten langt oftere enn fysioterapeuter. Men epikriser bør bare sendes når det er hensiktsmessig. Forskriften, slik den er utformet nå, vil dessuten på en uheldig måte skape ulikhet mellom manuellterapeuter og kiropraktorer.

NMFs leder peker også på at fastlegenes arbeidsbyrde vil øke ytterligere som følge av plikten til løpende å sette seg inn i en økt mengde epikriser, som i mange tilfeller vil ha liten relevans.

Den nye forskriften vil, i motsetning til ASA 4313, gjelde hele landet – også Oslo kommune som ikke tar del i ASA 4313-avtalen. Forksriften tar imidlertid ikke opp sentrale forhold som for eksempel praktiske utfordringer i forbindelse med overdragelser.

Les hele forskriften her...